La oss hoppe ut i det og gå gjennom tingene du bør tenke på før du åpner lommeboken;
- Hvilken skala vil jeg bygge i?
Den absolutt mest brukte skalaen går under betegnelsen H0 (Halv-null) og er i målestokk 1:87. Den neste på listen er N-skala (1:160) og deretter kommer Z-skala (1:220) og for de med god plass G-skala (1:22,5). Det finnes og flere andre skalaer på markedet, men dette er de absolutt mest brukte skalaene, hvorav H0 står for ca. 70% og N 25% av nybegynnermarkedet.
Hvilken skala som passer best for deg avhenger av hva du ønsker å bygge, og hvor stor plass du har til rådighet. N-skala gir f.eks. 4 ganger så mye på samme plass som et H0-anlegg. Nå det gjelder driftssikkerhet og tilgang til forskjellig materiell er også disse to skalaene tilnærmet like. Det eneste unntaket er om du vil bygge etter Norsk forbilde. Da er du mer eller mindre låst til å velge H0 skala. Z-skala er enda mindre enn N-skala og gir således ennå bedre plassutnyttelse, men modellene begynner da bli fryktelig små, og utvalget av modeller og tilbehør er også en del mindre i denne skalaen. G-skala er mest brukt utendørs til hagejernbaner, inne rundt hjuletreet og for de med god plass i kjelleren. Fordelen med denne skalaen er at på grunn av størrelsen så trengs det ikke så mange lokomotiver og vogner før det begynner å virke stort.
- Skal jeg velge vekselstrøm eller likestrøm?
Eksempel på vekselstrømsskinne fra Märklin med små «tapper» i midten for strømoverføring til lokomotivet
Eksempel på likestrømsskinne fra Roco hvor strømmen kun overføres gjennom de to skinnestrengene
Dette er et spørsmål som nærmest utelukkende er aktuelt om du i punkt en har bestemt deg for H0-skala. I den skalaen finnes det to forskjellige strømsystemer. Du har likestrøm hvor den ene skinnestrengen er positiv og den andre negativ, og ved å bytte om på de to så endrer man kjøreretningen på toget. Så har du vekselstrøm hvor den ene polen sendes til toget gjennom en midtleder, som regel via små «pigger» midt mellom de to skinnestrengene, og opp til lokomotivet via en slepesko monter under det. Returstrømmen sendes så tilbake i begge skinnestrengene. Mange produsenter tilbyr modeller både for vekselstrøm (AC) og likestrøm (DC) selv om de fleste har et hovedsystem. Det mest utbredte systemet, og samtidig det mest naturtro, er likestrøm (DC), mens vekselstrøm er systemet som brukes av bl.a. en av verdens ledende tyske produsenter Märklin og som av mange regnes som et noe mer driftssikkert system da strømmen har større kontaktflate og lettere for å passere gjennom lokomotivet uten kontaktproblemer. Her vil det bli en avveining for den enkelte hvorvidt man vil ofre litt av det naturtro utseendet til likestrøm for et potensielt noe bedre strømopptak og noe mer robuste modeller som Märklin er kjent for.
Skal vi gi en forsiktig vurdering så er det at om brukeren skal være de yngste brukerne fra 6 år og oppover så vil vi kanskje vurdere Märklin litt høyere, mens om brukeren er mer voksen så vil likestrømmens utseende på skinner veie opp for det lille ekstra vedlikeholdsarbeidet dette systemet kan medføre. Om det blir noe større vedlikeholdsbehov innen likestrøm enn vekselstrøm er faktisk variabelt da faktorer som støv/luftfuktighet i lokalet som benyttes, hvilke modeller fra hvilke produsenter som man benytter etc. påvirker resultatet. Det finnes ingen 100% fasit på dette spørsmålet.
- Hva betyr analogt og digitalt, og hva bør jeg velge?
Analogt betyr at du har en spenningsregulator/kjørekontroller mellom spenningsforsyningen fra stikkontakten og skinnene. Når du vrir på hastighetsrattet på kjørekontrollen så justerer du spenningen ut til skinnene, og alle lokomotiver som står på skinnene vil da begynne å bevege seg.
Digitalt betyr at du har en fast spenning i skinnene. Du har en kjørekontroll hvor du taster inn et nummer på hvilket lokomotiv du vil skal bevege seg og vrir på hastighetsrattet for å sende et digitalt signal gjennom skinnen til en dekoder som sitter i alle lokomotivene på sporet. Kun den dekoderen som har samme adresse som du har tastet inn på kjørekontrollen vil bevege seg, mens de andre lokomotivene vil bli stående til de blir «ropt opp».
Fordelen med digitale anlegg er altså at du sparer en del ledninger bl.a. til å styre strøm av-på på sidespor for å kunne ha flere lokomotiver på sporet samtidig. Ulempen er at det krever litt mer utstyr og dermed utgjør en ekstra kostnad når du skal starte opp i hobbyen. Det er selvklart mulig å starte med analoge tog til å begynne med og så gå over til digitalt etter hvert. De aller fleste lokomotiver i H0 og en stor del i N har innebygget en plugg hvor det bare er å plugge inn en digital kontrollbrikke (dekoder) når du går over til digitalstyring. Det anbefales likevel at du tenker gjennom på forhånd hvor du har tenkt deg i fremtiden da det kan spare deg for arbeide på sikt om du velger lokomotiver med dekoder fra første stund og kobler opp anlegget for digitalstyring med en gang. Det finnes både digitale og analoge startsett på markedet fra forskjellige produsenter. Og det finnes også produsenter som utelukkende selger digitalsystemer, så det er viktig å sette seg inn i hvilke funksjoner som finnes hos de forskjellige. Hvilken type digitalstyring som er «den rette» er så individuelt at vi ikke vil komme med noen merkeanbefalinger, men vi drister oss til å komme med to punkter vi mener er viktige ved systemvalg: Du bør velge et system som er NMRA-DCC kompatibelt (gjelder ikke om du går for vekselstrøm i punkt 2 over her) og du bør velge et digitalsystem hvor styringsenheten har et display slik at det er enkelt å se at du har tastet inn riktig så du slipper lure på hvor du befinner deg i menyer eller hva systemet har fått med seg av tastetrykkene dine.
4. Det er mye brukt å få kjøpt, lønner ikke det seg?
Heller ikke her finnes det noen fasit. Du kan selvklart gjøre gode kjøp, men ofte risikerer du å betale for mye for gamle modeller som ikke holder mål. Vi har opplevd å få besøk av kunder som har handlet et startsett brukt for bare 300,- men som etter skuffet å ha registrert at det ikke fungerte som forventet måtte investere nærmere 1.000,- i en kjørekontroll for å komme i gang med hobbyen mens man kunne få et flott splitter nytt startsett med garanti for noen hundrelapper mer. I likhet med databransjen er det også en utvikling i modellproduksjonen som har vært stor de siste 10 årene. Eldre modeller vil da ofte være enklere i detaljeringen, ha dårligere kjøreegenskaper eller andre problemer.
Vi har og sett salg på Facebook hvor kjøpere har endt opp med å betale 50-100% mer for et brukt produkt enn hva tilsvarende modell koster rett ut av vår butikk.
Naturligvis kan du gjøre mange gode bruktkjøp, men det kan da lønne seg å være litt oppdatert på både modeller, merker, prisnivå, teknisk utvikling etc. før du handler slik at du sparer deg den skuffelsen du kan risikere.
Når du har tenkt gjennom disse punktene anbefaler vi deg og titte gjennom vår nettbutikk og se hva de forskjellige produsentene har å tilby. Startsett i mange utgaver og størrelser finner du fra produsentene Roco, Fleischmann, Trix, Märklin, Piko og LGB. Vi i Vestfold Modelljernbane Import er aktive byggere selv, og forhandler derfor kun startsett og utstyr fra produsenter vi føler har en kvalitet som tilfredsstiller også oss personlig. Har du spørsmål om valg av startsett, innhold i settene e.l. så send oss gjerne en epost på mailadressen butikk -att- vmji.no så skal vi gjøre vårt beste for å hjelpe deg.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]